Send inn bilder av din favorittbukk!

Her er det et bilde av nybukken til Eilif, TOLLEF, oppkalt etter sin  tidligere eier, Tollef Haug, kjent fra Jakten på kjærligheten (ja, 
den tidligere eieren, altså).
Jørn

Foto Roy Holtan

Denne bukken er en heldiggris som bor på barnas bondegård på Byrkjedalstunet i Rogaland. Her får den is og annet godteri som barn og andre tilskuere tilbyr den. Eieren er informert om at undertegnede kontaktes ved bukkens plutselige illebefindende eller på annen måte brått skulle avgå ved døden.
Roy

Foto Jørn Simenstad

Bastian Gundersen; jålebukk! Bastian er stort sett snill, men kan vera ein tullebukk. Han er fødd hos Åge Thune, Ål i 2003 og adoptert til Eilif Gundersen. Bastian vart brukt som fyrsteelskar eitt år, men syntes det var noko oppskrytt. Sidan har han rasert inn- og utmark og grodd horn - ein ekte kulturarbeidar.
Eilif


Foto Olov Kirkbakk
       
Savnet etter Bruse Springsten ble for stort! Våren 2004 ble bukkekillingene Odin og Den Are (2004 - 2007) hentet på Kvilvangen i Tufsingdalen. På det første bildet er bukkene på påsketur med hornmakerens datter, Mali. På det andre ses deres endelikt høsten 2007.
Magnar.

Foto Ellen Vibeke Solli Nygjelten

Bukkene Blåmann og Jungmann har tilbrakt sommeren 2004 på Vollan Gård på Kvikne, men hører egentlig hjemme på Planteforsk Sæther Fagsenter, Kvikne.

Foto Jørn Simenstad

På den årlige neversankingsturen kjørte næverlurmaker Storbækken og bukkehornblæser Simenstad inn den vakre Einundalen. Innerst inne fant vi dette prakteksemplaret av en bukk: FESTUS var navnet og den var hjemmehørende hos Garmaker i bygda Dalholen i Folldal. Herfra har det kommet storbukker også tidligere.
Simenstad spiller på instrumenter etter bukkene PINNOCCHIO og TOTT.
Jørn.

Foto Jørn Simenstad

Bruse Springsten (1995 - 2002) ble tinga av geitebonde Brede Bakken fra Tufsingdalen i Os under festlige omstendigheter på Rørosmartn 1995. Samme vår ankom Bruse, til hornmakerens store fortvilelse, Tolga. Etter utallige sammenstøt ble det avgjort at hornmakeren (ikke hornprodusenten) var sjefen.
Bruse ble etter hvert en stødig følgesvenn og deltok på alt fra teltturer til silolegging. Hans godslige lynne, som kanskje må tilskrives at det ikke finnes geiter i mils omkrets, gjorde at han både hjemme på gården og på setra kunne gå fritt omkring. Hans favorittsted var en storsten utenfor hornmakerverkstedet.
Bruse avgikk ved døden etter silolegginga i juli 2002 og er hauglagt ved hornmakerverkstedet. Først sommern etter mannet hornmakeren seg opp til gravrøveri og kunne trekke to flotte horn ut av gravhaugen. Horna er bearbeidet med kjærlig hånd og resultatet er et leppeviberert horn og et tungehorn.
Magnar.

Ansvarlig for disse sidene er NLB ved styret.
Spørsmål til NLBs nettpublikasjon rettes til nettansvarlig <nettansvarlig på lurogbukkehorn no>.